Et levende Guds trosvitne

Dette vitnesbyrd er forfattet av en 13-årsgammel gutt under epidemien som kaltes spanskesyken i Norge 1918-1919. Vitnesbyrdet er formet som en sang med tonen: Jesus din søte forening å smake. Han var da alene igjen, da hans far og mor allerede var døde i epidemien. Jeg fant dette nedskrevet i en håndskrevet bok etter mine foreldre, og sangen rørte mitt hjerte til tårer når jeg ser den død-troenhet som eksisterer blant de som bærer kristennavnet i dag. Hvorfor er Jesu Kristi Kjærlighet så lite levende i våre hjerter? I forhold til denne barnlige tro og tillit?! Sangen ble funnet under barnets hodepute etter hans død.

Dette er mitt jule- og nyttårs ønske for alle som vil være en tro Jesu Kristi disippel, og ikke fare rundt i verdens døde tro, og det falske evangelium.

Her er sangen:

1. Jeg er så liten O gud i det høye, ser du meg nå siden Mor sovnet inn. Rekk meg et blikk fra ditt kjærlige øye, også igjennom den mørke gardin. Ute er stormen og klipper og havet, sett deg her Jesus, og ta meg i hånd. Husker du dagen da far ble begravet, og vi fikk løfte om hjelp av din hånd.
2. Nu er jeg trett og har lagt meg til hvile, Jesus vil våke om jeg sovner inn. Midt i en regnbue ser jeg deg smile, vinker ned til meg du engelen min. Vil du så hilse god natt dem der oppe, Mor, tante Ruth, og de andre du vet. Fly ikke bort men vær klar til å stoppe, dersom nå Jesus deg vinker her ned.
3. Skulle jeg sove når du stod ved sengen, fly ikke fra meg men stå her en stund. Rør meg ved hånden, forsiktig med vingen, om ikke mer enn et enkelt sekund. Og har du budskap fra Moder du kjære, hvisk det i øret fortell hva hun sa. Bring henne hilsen at nå vil jeg være, trofast og lydig og stundom litt glad.
4. Engelen min dersom Jesus deg henter, hit ned til sengen så husk jeg er klar. Mor sitter stadig der oppe og venter, veien er lang derfor kjære vær snar. Jakken er børstet den henger på stolen, Mor skal få se jeg har holdt den i stand. Så går vi oppad til lyset og solen, vinker til Jesus og stiger i land.
5. Først vil jeg falle på kne foran stolen, takke for engelen og Mor jeg får se. Så vil jeg be Ham å rekke meg kjolen, strøket og renset som nyfallen sne. Siden ja, siden min strofe skal være, Jesus som døde og tok meg til sin. Så skal jeg synge Hans pris og Hans Ære, takk lille engel nu sovner jeg inn.
6. Takk, Abba, at du var så god, Mot Adams falne kjønn. Og oss til Frelse slakte lot, Din den enbårne Sønn! Deg priser nå hvert åndedrag, Hvert sukk og hjerteslag! Ja, Lam, for all den kval du led, Takk, Takk i Evighet.

Alle gode ønsker til alle Guds Venner som lever med Han i hjertelig forening. Gud velsigne alle.

Hjertelig fra eldstebror DHV Lars B. Hammersland.