Om oss
Haugianeren ble trykt første gang i 1943 av Matheus Holte. Han var en markant leder i Hauge bevegelsen i mange år. En høvding blant mange høvdinger. En ivrig forkynner og skribent. Ordene hans kunne være kvasse, men de var fylt av gudfryktig kjærlighet. Han var pietist i sin rette forstand. Nidkjær for det sanne, arbeidsom og brennende i ånden. Han var redaktør for bladet i 47 år. I tillegg har han skrevet en del bøker som vi har på vårt boklager. Videre ble Haugianeren utgitt ved Trygve Einar Gjerde, desember 1990 til Juni 2024 . Nå har Stein Arild Gjerde overtatt redaktør jobben med bladet.
Vi ber om bønner og velsignelser.
Gaver eller betaling for bladet Haugianeren
Bladet blir utgitt uten noen form for godtgjøring. Alle gaver eller innbetalinger, går til trykking og forsendelser. Vi ønsker å kunne gi bladet til de som vil lese det i en prøve periode eller som ellers har vanskelig med å betale et abonnement. Vi takker derfor hjertelig for alle gaver. Dette gjør arbeidet lettere og den økonomiske byrden mindre. Tips oss gjerne om mennesker som kan ha velsignelse av å lese bladet. Abonnement pris per dd er kr 350,-/år.
Vi kan motta gaver via VIPPS på nummer 91918899, husk å merk med «Gave til Haugianeren» eller en kan overføre til bank konto 3626.58.11773. Fra utlandet kan en overføre ved hjelp av SWIFT-koden til Sparebanken Vest: SPAVNOBB og IBAN-nummer: NO3936265811773.
Vår bruk av Martin Luthers våpenskjold
Er Martin Luthers signet eller våpenskjold vårt? Nei, vi er glade i dens betydning. Vi har brukt dette merke på bøker som er utgitt siden 1950-60 tallet og på bladet Haugianeren siden 1943.
Luther forklarer signetet slik: At det var et sort kors i et naturlig rødt hjerte, det betyr at man av hjertet må tro på den korsfestede for à bli salig. Korset medfører vel smerte og (døds)kamp mot kjødet, men ikke legemets ødeleggelse, men heller at det holder hjertet levende. Et sådant hjerte skulle stå i en hvit rose for å vise, at troen bringer glede, trøst og fred. Rosen skulle være hvit, særlig fordi det var åndenes og englenes farge, og fordi denne glede ikke var en verdslig glede. Endelig skulle rosen stå i et himmelblått felt, fordi denne glede er begynnelsen til den himmelske glede og innfattet i et himmelsk håp. Omkring det himmelske felt var en gyllen ring, fordi himlens salighet er evigvarende og kosteligere enn alle andre gode gaver.