NR. 4	JULI/AUGUST 2020		77. ÅRG.
Epistelen på 11. søndag etter trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille. 1 Kor. 15, 1 – 10. Men jeg minner eder, brødre, om det evangelium som jeg forkynte eder, som I også tok imot, i hvilket I også har stått, ved hvilket I også blir salige, dersom I holder fast ved det ord jeg har forkynt eder evangeliet med, såfremt I ikke har trodd forgjeves. For jeg har overgitt eder blant de første ting det som jeg også mottok, at Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppsto på den tredje dag etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang, av dem er de fleste ennå i live, men noen er også hensovet. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. Men sist av alle ble han også sett av meg som er det utidige (ufullbårne) foster; for jeg er den ringeste av apostlene, den som ikke er verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt den Guds menighet; men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde som (er skjenket) til meg, har ikke vært forgjeves. Les mer her.
Mrs. E. O. Mørstad død Fra Den kristelige Lægmand, juli 1918. Herved gjøres kjent for slekt og venner, som leser disse linjer, at det behaget Herren vår Gud, ved døden å kalle min kjære hustru bort onsdags morgen den 12. juni sist leden kl. 6 etter omtrent halvannen ukes sykdom. Det utviklet seg de 3 siste døgn med lungebetennelse, som ifølge legens erklæring var den nærmeste årsak til hennes død. Hun hadde i mange år vært nokså svak til helse, og jeg var ikke lite engstelig for at hun ikke ville kunne holde ut særlig lenge. Trodde likevel helst at jeg var den, som av oss to fikk gå først. Men slik var altså ikke Guds vei og vilje, selv om også min tid og stund kan rett snart være der. «Hvo vet hvor nær meg er min ende? Se tiden meget hastig går, Hvor lett og snart kan det seg hende, At jeg herfra at vandre får? Min Gud, gjør dog for Kristi blod Min siste avskjeds time god!» Les mer her Til Kong Christian II av Danmark Wittenberg, 28. September 1532. Kong Christian II var i begynnelsen av august 1532 blitt anbrakt som fange på Sønderborg slott. Luther skriver i den anledning dette trøstebrev til ham. Les mer her Haugianismens tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveits Kirkehistorie. Del 35. Førstnevntes yngre bror Ole Olsen Bache, født omkring 1775, var visstnok ikke så rikt utrustet som hin, men likevel utvilsomt en av våre betydeligste legmenn i dette tidsrom og dessuten visstnok en mer lutret og helstøpt kristelig personlighet, gjennomtrengt av Kristi Ånd og kjærlighet, utrettelig virksom og oppofrende for den gode sak. Les mer her		Verdens utroskap Jeg kjenner deg ikke. Fra Den kristelige Lægmand, mai 1918. Så sier jeg i mitt embete. Guds kjærlighet har blendet mine øyne, så jeg ikke kan kjenne mennesker. Les mer her Til Kong Fredrik I af Danmark. Forts. fra forrige nr. Derfor, min nådigste Herre, la dette verk være en frukt av troen, Gud til herlig takkoffer, den fangne til trøst og vederkvegelse og oss alle til glede og fryd. Les mer her Et brev av Hans Nielsen Hauge Fra Den kristelige Lægmand, april 1918. Til Jesu Kristi bekjennere og medarbeidere. Nåde og fred av Gud vår Fader ved Jesus Kristus vår Frelser, Lærer og Konge, på grunn av Den Hellige Ånds utgytelse være eder hjerteelskende søsken, til-ønsket av meg deres bror H. N. H. Les mer her Egenrettferdigheten hindrer Guds nåde Evangeliet på 11. søndag etter trefoldighet. Luk. 18, 9 – 14. Men han sa også denne lignelse til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To mennesker gikk opp til tempelet for å be; den ene var en fariseer, og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba således: Gud! Jeg takker deg at jeg ikke er som de andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller som denne toller. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av alt det jeg eier. Og tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte sine øyne opp mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den seg selv opphøyer, skal fornedres; men den seg selv fornedrer, skal opphøyes. Les mer her
Brev til Tollef Aaraas, 17.08. 1918 Sagastrand, Fitjar 17/8 1918. Elskelige venner Tollef og Tora Aaraas. Din skrivelse til oss med flere venner her, av 9. denne måned, har vi mottatt, men med sorg og hjertelig deltakelse. Vi kjenner dette, når vi setter oss i Eders sted, da er det et såre tungt støt å miste en så ung og snild (kløktig) yngling som eders kjære Svenung. Ja, ja Herrens tanker og veier er for oss ofte ubegripelige. Men la oss nå mot all fornuft tro at bare nå og kanskje senere ikke kunne han reddes og frelses, og at så er skjedd får vi håpe ifølge Eders brev, og hans egen bekjennelse i dødsstunden, og når dette er sant, som vi ikke tviler på, har vi alle årsak til å fryde og glede oss, alle til hope. For bedre kan jeg ikke fare enn å fare til min Gud. Tenk hvilket herlig og salig bytte, og dette er oss forvervet (tilveiebrakt) alene ved Jesu blod. Det må være Eder I sørgende foreldre som oss alle Eders deltagende venner en stor glede å vite og tro at han fikk vandre salig hjem til Gud. Et bedre bytte, en lykkeligere utgang kunne ingen av oss stakels (fattige) pilegrimer klare å gi ham, derfor ville vi love og takke den Gode Gud som gjør ting såre vel, også da når vi slåes med riset, for allting skal tjene den til gode som elsker Gud. Vennene her ber oss alle hilse Eder med hjertelig deltakelse. Min hustru Hanna, er nå kommet seg etter sykdommen (Spanskesyken) så pass at hun nå har vært en tur hjemme på Karmøy for å se til sin syke far, som fremdeles lever, men er det etter all menneskelig beregning en sykdom til døden om kortere eller lengre tid, hun er glad for at hun fikk finne ham i live og fikk si ham sin mening om dødens alvor, og tiden deretter! Og så blir resten Guds sak. Akk ja, vi er jo ennå alle vandringsmenn og pilegrimer i et fremmed land hvor vi er omgitt av mange farer og fiender, vi trenger som Linderot har sagt som aldri før gjøre vold på Guds Rike. Tenk å slippe inn ad Himmelens dør hvor godt det gjør! Min og Hannas hjerteligste hilsener, H. Dahle Hils alle venner i Telemarken fra oss, la oss høre fra Eder!
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net